Sukkermaur, også kjent som svart jordmaur eller Lasius niger, er en vanlig maurart i Europa. Disse små, mørke maurene finnes ofte i hager, parker og andre områder påvirket av mennesker.
De bygger sine reir i jorda, under steiner eller i stubber.
Sukkermaur er kjent for sitt sosiale liv og sin forkjærlighet for søte vesker. De lever i kolonier med tusenvis av individer og har en dronning som legger egg.
Arbeiderne samler mat og tar vare på larvene. Disse maurene får mye av sin næring fra bladlus, som de “melker” for honningdugg.
Selv om sukkermaur kan være plagsomme når de kommer inn i hus, spiller de en viktig rolle i økosystemet. De hjelper til med å bryte ned organisk materiale og lufter jorda gjennom sine underjordiske ganger.
Sukkermaur er fascinerende skapninger med kompleks atferd og sosial struktur.
Klassifisering og Utbredelse
Sukkermauren (Lasius niger) har en vid utbredelse og en tydelig taksonomisk plassering. Arten finnes i store deler av Europa og Asia, og har tilpasset seg ulike miljøer.
Sukkermauren tilhører:
- Rike: Animalia (dyr)
- Klasse: Insecta (insekter)
- Orden: Hymenoptera (årevinger)
- Familie: Formicidae (maur)
- Slekt: Lasius (jordmaur)
Artens vitenskapelige navn er Lasius niger. Den ble først beskrevet av Carl von Linné i 1758.
Lasius niger er nært beslektet med Lasius platythorax, men skilles ved små morfologiske trekk. I dagligtale kalles den ofte svart jordmaur eller sukkermaur.
Geografisk fordeling
Lasius niger har en vid utbredelse i den nordlige halvkule. I Europa finnes den i de fleste land, inkludert:
- Norge
- Sverige
- Finland
- Sveits
- Italia
- Bulgaria
Arten er også utbredt i deler av Asia, som:
- Mongolia
- Japan
- Kina
Sukkermauren trives i ulike habitater, fra urbane områder til skoger og enger. Den er særlig vanlig i menneskepåvirkede miljøer.
I Norge er arten svært vanlig i lavlandet. Sukkermauren mangler i Afrika og store deler av Nord-Amerika.
Biologi og Økologi
Svart jordmaur, også kjent som sukkermaur, har en fascinerende biologi og spiller en viktig rolle i økosystemet. Denne arten har utviklet unike tilpasninger for å trives i ulike miljøer.
Fysisk Beskrivelse
Svart jordmaur er små insekter med en kroppslengde på 2-4 millimeter. De har en karakteristisk mørk, nesten svart farge over hele kroppen.
Arbeiderne har utstående hår på antenneskaft og legger.
Kroppen er delt i tre deler: hode, bryst og bakkropp. Antennene er følsomme sanseorganer som hjelper mauren med å navigere og kommunisere.
Dronningen er større enn arbeiderne, mens hannene er mindre og har vinger for paringsflukten.
Levevis og Ernæring
Svart jordmaur lever i kolonier som kan inneholde tusenvis av individer. De bygger reir i jorda, ofte under steiner eller andre objekter. I hager kan de lage små jordhauger over reiråpningen.
Kostholdet er variert:
- Honningdugg fra bladlus
- Nektar fra blomster
- Små insekter og andre leddyr
- Frø og plantedeler
Maurene er kjent for å “melke” bladlus for honningdugg, en søt væske de produserer. Dette skaper et symbiotisk forhold mellom maurene og bladlusene.
Reproduksjon og Livssyklus
Reproduksjonen hos svart jordmaur følger en fascinerende syklus:
- Sverming: Vingede hanner og dronninger flyr ut fra kolonien på varme sommerdager.
- Paring: Dronningen parer seg med flere hanner under flukten.
- Kolonidannelse: Dronningen lander, kaster vingene og graver et kammer i jorda.
- Egglegging: De første eggene legges og pleies av dronningen alene.
- Koloniutvikling: Når de første arbeiderne klekkes, overtar de oppgavene med å pleie nye egg og larver.
Kolonien vokser gradvis og kan leve i flere år. Dronningen kan leve opptil 15 år og produsere tusenvis av egg i løpet av livet.
Interaksjon med Mennesker
Svart jordmaur er vanlig i menneskepåvirkede miljøer og kan ofte finnes i hager og boliger. De tiltrekkes av søte matvarer og kan danne maurstier inn i hus på jakt etter mat.
Positive aspekter:
- Hjelper til med nedbrytning av organisk materiale
- Bidrar til jordens lufting og næringsfordeling
Negative aspekter:
- Kan oppfattes som skadedyr i boliger
- Kan beskytte bladlus, som kan skade planter
For å unngå problemer med sukkermaur, er det viktig å holde mat utilgjengelig og tette sprekkene der de kan komme inn.