Hjortelusflue, også kjent som Lipoptena cervi, er en parasitt som finnes i Norge og andre deler av Skandinavia.
Denne lille insekten lever på hjortedyr som elg, hjort og rådyr. Hjortelusfluen suger blod fra sine verter og kan være en plage for både dyr og mennesker.
Insektet blir mest aktivt om høsten. Da flyr den rundt på jakt etter nye verter.
Hjortelusfluen kan også bite mennesker, noe som kan være ubehagelig for turgåere og jegere.
Mange undrer seg over denne særegne parasitten. Hvorfor er den så vanlig i noen områder? Hva gjør den med dyrene den lever på? Og hvordan kan vi beskytte oss mot den?
Dette er spørsmål vi skal se nærmere på i denne artikkelen.
Biologi og Livssyklus
Hjortelusflua (Lipoptena cervi) har en fascinerende biologi og livssyklus. Dette insektet tilpasser seg ulike miljøer og vertsdyr.
Kjennetegn ved Lipoptena cervi
Hjortelusflua er et lite, vingeløst insekt. Den har en flat kropp og kraftige bein med kroker.
Kroppslengden er 5-6 mm. Fargen varierer fra brun til gråaktig.
Voksne individer mister vingene når de finner en vert. Dette gjør at de kan bevege seg raskt gjennom pelsen på vertsdyret.
Insektet har stikkende-sugende munndeler. Disse brukes til å suge blod fra verten.
Utbredelse og Habitat
Hjortelusflua finnes i store deler av den nordlige halvkule. Den er utbredt i Norge, Finland og resten av Skandinavia. Man finner den også i Mellom-Europa og Nord-Amerika.
I Norge er den vanligst i sørøst. Den trives best i tett skog og på hogstfelt. Insektet foretrekker områder med høy luftfuktighet.
Hjortelusflua lever hovedsakelig på hjortedyr. Elg og hjort er vanlige verter. Noen ganger angriper den også mennesker og husdyr.
Reproduksjon og Livssyklus
Hjortelusfluas livssyklus starter når hunnen legger ett enkelt egg. Dette skjer på vertsdyrets pels. Egget klekkes raskt til en larve.
Larven utvikler seg inne i moren. Der får den næring fra et spesielt sekret. Etter fødselen forpupper larven seg umiddelbart.
Puppestadiet varer i 3-4 uker. Deretter klekkes den voksne flua. Den nye flua flyr av gårde for å finne en vert. Når den lander, mister den vingene og blir kjønnsmoden.
Voksne hjortelusfluer lever i flere måneder på verten. De kan produsere mange avkom i løpet av denne tiden.
Forebygging og Behandling
Å forstå hvordan man kan beskytte seg mot hjortelusflua og håndtere bitt er viktig for både mennesker og dyr. Det finnes flere effektive metoder for forebygging og behandling.
Interaksjon med Vertsdyr og Mennesker
Hjortelusflua foretrekker hjortedyr som elg og hjort som verter. Den kan også angripe mennesker, hunder og hester. Flua lander på verten og klipper av vingene før den biter seg fast.
Dette kan føre til kløe og opphovning. Mennesker er ikke naturlige verter, så flua faller ofte av etter å ha bitt. Likevel kan bittet være ubehagelig.
Flua kan overføre bakterien Bartonella schoenbuchensis. Dette kan føre til sykdom hos dyr, men risikoen for mennesker er lav.
Strategier for Forebygging
God forebygging er nøkkelen til å unngå problemer med hjortelusflua.
Bruk lyse klær som dekker huden når du er ute i naturen. Dette gjør det lettere å oppdage fluene.
Myggmidler med DEET eller icaridin kan hjelpe. Spray dem på hud og klær. Unngå områder med mye hjortedyr i perioder når flua er aktiv.
For husdyr kan man bruke spesielle halsbånd eller midler som påføres pelsen. Sjekk dyr grundig etter turer i skogen.
Behandling og Håndtering av Bitt
Hvis du blir bitt, fjern flua forsiktig med en pinsett. Ikke klem den.
Vask bittstedet med såpe og vann.
Kløe og hevelse er vanlig. Bruk kjølende kremer eller antihistaminer for å lindre. Kraftig kløe kan behandles med hydrokortison.
I sjeldne tilfeller kan bitt føre til allergiske reaksjoner. Oppsøk lege ved tegn på infeksjon eller kraftige symptomer.
For dyr, fjern fluer og rengjør bittstedene. Bruk produkter anbefalt av veterinær for å lindre ubehag.
Vanlige spørsmål
Hjortelusfluer kan skape forvirring og bekymring. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene om disse insektene.
Hvordan identifiserer man et bitt fra hjortelusflue?
Et bitt fra en hjortelusflue ligner ofte et myggstikk. Det blir rødt, hever seg litt, og kan klø. Bittet kan vare lengre enn et myggstikk, opptil flere uker.
Noen får en allergisk reaksjon. Da blir området rundt bittet større og mer hovent. I sjeldne tilfeller kan det oppstå pustevansker.
Hva gjør man hvis man finner en hjortelusflue i huset?
Fang insektet med en kopp eller et glass. Slipp det ut eller avliv det. Sjekk for flere hjortelusfluer.
Støvsug grundig og vask tekstiler. Dette fjerner eventuelle egg eller larver. Hold vinduer og dører lukket for å hindre flere fra å komme inn.
Hvilke midler er effektive mot hjortelusfluer?
Myggmidler med DEET virker bra mot hjortelusfluer. Bruk dem på hud og klær før du går ut i naturen.
Permetrin-spray på klær gir ekstra beskyttelse. Dette stoffet dreper insektene ved kontakt.
Når er det sesong for hjortelusfluer, og når er de mest aktive?
Hjortelusfluer er mest aktive fra august til oktober. De trives best i varmt vær.
De er spesielt tallrike på dager med sol og lite vind. Aktiviteten øker ofte rundt soloppgang og solnedgang.
Er det noen risikoer forbundet med hjortelusfluer på hunder?
Hunder kan bli plaget av hjortelusfluer. Insektene kan bite og suge blod fra dem.
Noen hunder får allergiske reaksjoner. De kan bli urolige og klø seg mye. I sjeldne tilfeller kan bittene føre til infeksjoner.
Hvor lenge kan en hjortelusflue overleve i innendørsmiljøer?
En hjortelusflue kan leve i noen dager innendørs. Uten tilgang til blod dør den raskt.
Insektet trives ikke i tørre inneklima. Det søker seg vanligvis ut igjen hvis det kommer seg inn i et hus.